I forbindelse med sitt 100-års jubileum i 2014 har Naturvernforbundet i Oslo og Akershus utgitt en praktbok om Markas siste eventyrskoger. Også eventyrskogene i øst og sør er rikelig omtalt. En god, vakker og varm bok til venner av naturen i Oslomarka.
Forfatter:
Gjermund Andersen
Innbinding:
Innbundet
Utgivelsesår:
2014
Antall sider:
224
Forlag:
Cappelen Damm
Forfatter: Gjermund Andersen
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 224
Forlag: Cappelen Damm
Jeg minnes ikke når jeg først ble kjent med begrepet «eventyrskoger», men det ble en del av min hverdag da daværende styreleder i Østmarkas Venner, Steinar Saghaug, ringte meg en dag i januar 2011. Han ba meg ta ansvaret for å foreslå områder i Østmarka som fortjente vern etter § 11 i markaloven, bedre kjent som eventyrskog-paragrafen.
Eventyrskog-paragrafen ble en del av markaloven som en slags plaster på såret til naturvernet, fordi skogbruket ikke ble omfattet av loven. Formålet med paragrafen er å verne som friluftslivsområde områder som på grunn av naturopplevelsesverdier har særskilte kvaliteter for friluftslivet. Prosessen endte foreløpig med at fire områder i Oslos del av Marka ble vernet i statsråd 4. oktober 2013. To av disse, Hauktjern og Spinneren, ligger i Østmarka – og begge var med i ØVs forslag vinteren 2011. Flere av eventyrskogene er også foreslått vernet som naturreservat.
Bak hele ideen og arbeidet med eventyrskogene står Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), hvor mer enn 30 medlemmer i over 12 år har deltatt i et gigantisk dugnadsprosjekt. De har trålet Marka for å kartlegge 150 områder og delområder som kan kategoriseres som eventyrskog. I forbindelse med NOAs og Naturvernforbundets 100-års jubileum, utkom praktboka De siste eventyrskogene – en veiviser til Oslomarka i høst. Forfatter av boka og primus motor for arbeidet med eventyrskogene er NOAs styreleder Gjermund Andersen.
Gjermund Andersen er styreleder for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og en av ildsjelene bak kartleggingen av eventyrskogene våre. Foto: Helga Gunnarsdottir.
Det var med stor spenning jeg åpnet boka, og som den Østmarka-entusiasten jeg er, måtte jeg først sjekke om noen områder i Østmarka hadde kommet igjennom nåløyet. Og jeg ble ikke skuffet. Etter innledende kapitler som forklarer eventyrskogene og deres kvaliteter og særpreg, begynner omtalen av de forskjellige eventyrskogene med kapitler om Gaupesteinmarka og Østmarka naturreservater, rikelig illustrert med bilder.
Eventyrskoger kan bli vernet som naturreservat, eller etter markaloven. Våre to bynære eventyrskoger i Østmarka; Hauktjern og Spinneren, har fått fin omtale i boka. Gjermund har trålet Østmarka på kryss og tvers, og som han skriver da han avslutter omtale av Østmarkas perler: Ja da, jeg legger meg flat – helt flat. Dette er kjempeflott – Østmarka er virkelig fin! Nordmarka-arrogansen fikk seg en real nesestyver. Tenk så heldige vi er som har en så variert, trolsk og trivelig bymark til disposisjon.
Spinneren med Svartdalen er en av eventyrskogene som ble vernet i statsråd i 2013. Foto: Espen Bratlie.
For det er helt sant: Gjermund har faktisk gått igjennom alle områdene og, samtidig som boka «forklarer» skogen, kan den leses for å gi turtips. Den er rett og slett en beskrivelse av de fineste turene og områdene i Oslomarka. Den har også med et innholdsrikt kart over områdene som er omtalt i boka – og andre områder som ikke har fått plass, men som er verdt et besøk med kartet i sekken.
Resten av boka er viet alle de andre herlighetene i Lillo-, Nord- og Vestmarka, samt Romeriksåsene og Krokskogen. De mange flotte bildene er tatt av anerkjente fotografer som Bård Løken og Pål Hermansen. Boka avsluttes med en tidslinje over kampen om eventyrskogene fra 1960 fram til i dag.
Enten du er ute etter å lære mer om eventyrskogene, eller få tips om turer hvor du kan oppleve vakker og uberørt skogsnatur, så er dette en bok som gir kunnskap og inspirasjon til å ta vare på disse viktige områdene og besøke dem. Noen av dem ligger utenfor allfarvei, andre rett utenfor stuedøra i Østmarka. Boka og eventyrskogene våre anbefales herved på det varmeste.
Her er Gjermund Andersens kriterier for eventyrskog, forkortet fra bokas innledning:
- Ikke flatehogst: Planteskogen som kommer etter flatehogst er ensartet med jevn avstand mellom trærne, og skogbunnen har lite liv. Tre firedeler av Oslomarka er slik skog
- Alder: Har skogen «grove» trær, kjemper, gammelskog og krokete trær gir den trolske og mystiske stemninger som yngre skog utsatt for industriskogbruk ikke gir
- Uberørt og naturlig: Her er det mange døde trær, både stående og liggende, som gir grunnlag for et rikt mangfold av sopp, insekter, fugler og andre planter
- Mangfold og variasjon: Med små og store trær om hverandre. Ulike tretyper og vekslende skogtyper gir kontrastfylte og spennende turopplevelser
- Vilt og dramatisk terreng: Har skogen i tillegg bratte koller, stup og juv kan det gi skikkelig eventyrstemning, vise deg markas vulkanske historie, og gi lårmusklene trening
- Romopplevelse: Små lysninger i skogen, lukkede skogsrom, vegger av fjell eller trær, og tjern omkranset av skog, gir følelse av å være omsluttet av natur
- Opplevelse av vann: Få ting er bedre enn å spise matpakken ved et speilblankt eller skoddekledd tjern, en rislende bekk eller et brusende fossefall
- Opplevelse av historie og tidligere virksomhet i Marka: Kulturminner og kulturlandskap i Marka er viktige deler av opplevelsen. Det være seg hustufter, voller, fløteanlegg eller gamle veifar som vitner om tidligere tiders slit og oppfinnsomhet
- Særpreg: Har stedet en egenart, noe som gjør at du med en gang ser hvor du er
- Eventyrlig og trolsk: Er det noe ved området som egger fantasien? For eksempel uoversiktlige kløfter, veltede trær eller rare figurer, som Steingubben i Gaupesteinsmarka?
- Stillhet, harmoni: Skogens lyd, som fuglekvitter, elvebrus eller susen i trekronene, er noe helt annet enn støyen fra sivilisasjonen. En skog i naturlig balanse gir også en følelse av harmoni