En rapport fra NINA viser at frykten for ulv, og særlig oppfatningen av ulven som et farlig dyr, i betydelig grad er påvirket av de sosiale miljøene man er en del av. Ganske like hendelser med ulv tolkes derfor ulikt, sier NINA-forskeren Ketil Skogen.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har, på oppdrag fra Miljødirektoratet, undersøkt menneskers opplevelse av å ha ulv i nærheten, samt negative og positive emosjonelle reaksjoner på ulv blant folk flest. Dette ble gjort ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse i et representativt befolkningsutvalg fra hele landet og et spesialutvalg fra deler av ulvesonen, samt en intervju-undersøkelse i områdene ved Osensjøen i Hedmark og Østmarka ved Oslo.
Det er minst vanlig å oppfatte ulven som farlig, og å uttrykke personlig frykt for ulv, i urbane områder. Det gjelder særlig i Oslo-bydelene som ligger inntil Østmarka. Imidlertid er alle slags oppfatninger av ulv og av erfaringer med ulv tilstede over hele landet. Det kommer også fram i intervjuene som ble gjort både rundt Osensjøen og Østmarka.
Det er et gjennomgående budskap fra intervjuene at jakt burde ta utgangspunkt i behovet for å gjøre noe med lite sky ulv, og at ulv som holder seg for seg selv kan få være i fred. Å skyte flokker som ikke plager noen, ble møtt med kritikk på bred front. Det ble ofte framholdt (på tvers av meninger om ulven) at jakt ikke burde ha som mål å eliminere hele flokker, men snarere lære ulven at mennesker er farlige.