Nye, spektakulære naturreservater i Østmarka

Østmarka fikk sitt tredje naturreservat i november 2020 og ligger an til å få enda et reservat i løpet av 2021. – De to nye reservatene er preget av mye gammel skog og er til dels spektakulære, forteller Losby Bruks skogbestyrer Erling Bergsaker.

Området Tretjernhøla i Lørenskog ble 27. november 2020 vernet som naturreservat etter naturmangfoldloven ved en kongelig resolusjon, det vil si med en beslutning fattet av Kongen i statsråd. Samtidig er også et område rundt Styggvannet i Lørenskog i ferd med å bli vernet, som det fjerde naturreservatet i Østmarka. Begge områdene tilhører Losby Bruk, som har tilbudt dem under ordningen med frivillig vern.

– Våre interne miljøregistreringer tydet på at det var knyttet spesielle miljøverdier til disse to områdene, så derfor falt det naturlig for oss å tilby dem som naturreservater. I tillegg er det vanskelig å drive hogst i deler av området rundt Styggvannet, forteller Erling Bergsaker.

Østmarkas Venner setter stor pris på at Losby Bruk har foreslått to nye naturreservater

– Vi jubler over at enda en liten perle i Østmarka ble reddet for framtida i november 2020, og så gleder vi oss til at også Styggvassdalen blir fredet i 2021. Jeg minner om at det er nesten 20 år siden sist et område i Østmarka ble vernet som reservat. Det er meget prisverdig at Losby bruk har lagt fram disse områdene gjennom ordningen for frivillig vern, sier Østmarkas Venners styreleder Helga Gunnarsdóttir.

Naturreservat med skiløype

Det nye Tretjernhøla naturreservat, tre-fire kilometer sør for Losby gods mellom Skålsjøen og Drettvannet, er et sammensatt område hvor det sentralt ligger et myrlendt areal med tre tjern. Formålet med vernet er å bevare et forholdsvis urørt område med gammel gran- og furuskog, med innslag av rike og fuktige plantesamfunn og mye død ved. Området utgjør samtidig en viktig viltbiotop, framgår det av verneforskriften.

De som besøker Tretjernhøla om sommeren, kan oppleve den gamle gran- og furuskogen omkring de tre myrtjernene som har gitt området navn. Foto: Espen Bratlie.

Verneforskriften fastslår blant annet at ingen må foreta seg noe som forringer verneverdiene som er angitt i verneformålet. Det betyr blant annet at det er forbudt å fjerne planter, sopp og lav fra området. Det er heller ikke lov med bålbrenning, større arrangementer, eller andre tiltak som kan endre naturmiljøet.

Vernebestemmelsene er derimot ikke til hinder for sanking av bær og matsopp eller jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. Vedlikehold av eksisterende stier er også tillatt.

Dette området er mest besøkt om vinteren, fordi den populære og snøscooter-preparerte skiløypa mellom Skålsjøen og Drettvann passerer gjennom der. Østmarkas Venner mente i sin høringsuttalelse at denne prepareringen burde få lov til å fortsette, og den bestemmelsen er tatt inn i verneforskriften. Den fullstendige forskriften er tilgjengelig på nettsidene som tilhører Statsforvalteren (den tidligere Fylkesmannen) for Oslo og Viken.

Finfine Styggvassdalen

Losby Bruk har også tilbudt frivillig vern av et område rundt Styggvannet i Lørenskog, og mye tyder på at dette reservatet blir vedtatt – som Styggvassdalen naturreservat – i løpet av 2021. Dette området ligger et par kilometer nordøst for Losby gods og består av to registrerte naturtyper – Styggevann/Linfjell vest og Andersen østskråning – samt området mellom dem. Begge områdene inneholder verdifulle rester av gammelskog og en rekke rødlistede arter.

Styggvassdalen er alt annet enn stygg, i alle fall ikke for de som er opptatt av spektakulært terreng og sjeldne arter. Foto: Bente Lise Dagenborg.

Styggevann/Linfjell vest er et område som står i solid kontrast til omgivelsene, både når det gjelder skogkultur og treslagsfordeling. Skråningen dekker en hel gradient fra sump til kolle og består av gammel skog med grove trær og relativt mye død ved av ulike slag.

Også området som kalles Andersen østskråning har mye død ved i til dels sene nedbrytningsstadier. Miljødirektoratets Naturbase beskriver området som en interessant gradient fra tørr furuskog til frisk granskog. Flere funn av svartsonekjuke kan signalisere en viss kontinuitet i tilgang på død ved, heter det.

Østmarkas Venner skrev i sin høringsuttalelse til den daværende Fylkesmannen i Oslo og Viken (nå: Statsforvalteren) at Styggvassdalen-området kan være for lite og smalt for å sikre langsiktig overlevelse av truede arter. Organisasjonen anbefalte derfor at forvaltningen undersøker om nærliggende arealer – som ikke tilhører Losby Bruk – kan legges til for å oppnå et større reservat med mer egnet form. Hvis dette går i orden, kan resultatet bli en vernet «korridor» i retningen mot Ramstadslottet naturreservat.

Interessant og spektakulært

– Både Tretjernhøla og Styggvassdalen er preget av mye gammel skog, men områdene er også litt forskjellige. Tretjernhøla er et område med gammel gran- og furuskog omkring de tre myrtjernene som har gitt området navn. I tillegg er området preget av bratte bergsider og kløfter som er ganske spesielle, med partier som inneholder ordentlig gammel Østmarka-gran. Det har nok vært hogd her på den tiden man drev med plukkhogst og kjørte fram tømmer med hest, men det er veldig lenge siden, forteller Bergsaker.

Bergsaker tilføyer at området rundt Styggvannet byr på et spektakulært terreng med til dels svært bratte skrenter, men det er ikke vanskelig å ta seg fram i dalbunnen. – Begge områdene ligger nokså nær folk, så det går fint an å ta seg dit. Dette er områder som virkelig er interessante å gå i, sier han.

Frivillig vern blir mer kjent

Ordningen med frivillig vern av skog baseres på en avtale mellom skogbruket og vernemyndighetene. Vernemyndighetene definerer hva slags skog som skal prioriteres for vern, og skogeierne kan foreslå områder i samarbeid med skogeierorganisasjonene. Vernemyndighetene avgjør om tilbudet er aktuelt og om verneprosess kan startes opp, og deretter forhandler skogeierorganisasjonene og staten om erstatning, betingelser og avgrensing.

Tretjernhøla sett fra lufta en vintermorgen. Foto: Kjell Erik Sandberg.

Skogeierorganisasjonene bistår skogeierne under hele prosessen, og skogeieren kan når som helst trekke seg fra prosessen. Prosessen medfører ikke kostnader for skogeierne, uansett om området ender opp med å vernes eller ikke. Skogbestyrer Erling Bergsaker forteller at selve verneprosessen ikke var veldig arbeidskrevende for skogeieren.

– Når en skogeier ser at et område kan egne seg like godt til vern som til ordinært skogbruk, og det er sannsynlig at området har verneverdier, kan man tilby området. Da får vi på en måte betalt for ikke å hogge der, i form av en engangsbetaling som gjelder for all evighet. Dette er en ordning som jeg synes er god, for den har blant annet fjernet en del av de konfliktene som tidligere kunne oppstå omkring mulige verneområder. Det er blitt vernet mye skog i Norge de siste årene, med lite konflikt, mye takket være denne ordningen, forteller Bergsaker.

De første Østmarka-reservatene

Østmarka hadde fra før to naturreservater. Østmarka naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 1990 og utvidet 13. desember 2002 til å omfatte et område på til sammen ca. 18 km2. Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Reservatet ligger i Rælingen, Lørenskog og Enebakk kommuner, sentralt i Østmarka.

Ramstadslottet naturreservat i Rælingen og Lørenskog kommuner ble opprettet ved kongelig resolusjon 7. desember 2001 og dekker et område på 2,1 km2. Formålet med fredningen er å bevare en representativ barskog i østlandsområdet med stor variasjon i topografi og skogvegetasjon, med alt naturlig plante- og dyreliv

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Da Tretjernhøla og 27 andre områder ble vernet i desember 2020, innebar det at vernet kom opp til 5,1 prosent.

Du kan finne kart over Styggvassdalen og Tretjernhøla ved å søke på nettsidene til Statsforvalteren i Oslo og Viken (tidligere Fylkesmannen).