– Vi tar Østmarka for gitt, men den er gudegitt

Kunstutstillingen «Hyllest til Østmarka» i Bøler kirke ble en stor suksess, med 50 kunstverk som viste at skogen rundt Oslo betyr enda mer for folk enn de fleste tenker på til daglig. 

Kunstutstilling? Jo klart vi må ha en kunstutstilling som del av jubileet til Østmarkas Venner! Det hører jo liksom med, tror jeg mange i styret i Østmarkas Venner tenkte da vårt styremedlem og prosjektleder Ingunn Lian Nylund foreslo å arrangere utstilling i Bøler kirke sammen med kunstner Stefanie Reinhart i «Hullet».

Så satt vi der endelig, lørdag 5. mars, sammen med det øvende Sangkoret Freidig og mange tomme stoler. Og så rant det på! En rask opptelling ga ca. 60 frammøtte, nei så måtte jeg stryke over og sette 70. Og enda 10 minutter igjen til selve åpningen! 80! 90, og flere stoler måtte bæres fram. Og før vi viste ordet av det var det nærmere 150 i lokalet. Hva var dette?

ØVs styremedlem Kjell Erik Sandberg var konfransier på åpningen.

Traff en nerve hos markabrukerne

Ingunn og Stefanie hadde, klarere enn oss andre, sett at vår åpne invitasjon til å delta på en utstilling for å hylle Østmarka var utrolig viktig. Vi hadde truffet en fin nerve hos de mange markabrukerne! For det utstillingen vitnet om – og som vi fikk tydelig oppleve på åpningen og da vi fikk se selve verkene – var jo nettopp hvordan naturopplevelsene i Østmarka har satt sine tydelig spor i manges menneskesinn.

En ting er selve opplevelsen der og da, når du på turen i Marka roer ned, finner stillheten og lar tankene vandre mens du fascineres av det du opplever. Men for svært mange av oss kommer det i tillegg en ettervirkning i form av inspirasjon og skapervilje til å formidle opplevelsen til andre. Kontemplasjonen kalte undertegnede det, før han åpnet dørene til selve utstillingen. Det er jo her den grønne resepten ligger!

Sangkoret Freidig med sin dirigent Stein Skøyeneie bidrog til en stemmingsfull åpning av utstillingen.

Under åpningen orienterte ØVs Kjell Sandberg om bakgrunnen for utstillingen, som hadde samlet 50 kunstverk med alt fra malerier, akvareller, blyanttegninger, strikkelapper, tepper og fotografier, samt dikt og sanger. I den flotte konfirmantsalen satte Sangkoret Freidig med sin dirigent Stein Skøyeneie oss i den rette stemningen med sine velvalgte sanger. Så gikk det slag i slag med stemningsfulle dikt av Anita Norli, en urframførelse på gitar av sangen «Nøklevann rundt» ved Frode Spidsberg, og redaktør av jubileumsboka, Helga Gunnarsdóttir som presenterte vårt store bokprosjekt.

Forfatteren Øyvind Egeland leste et særdeles vakkert og rørende dikt.

Gripende hyllest

Så kom kanskje dagens høydepunkt, et særdeles vakkert og rørende dikt, «Stien til Nøklevann», skrevet av forfatteren Øyvind Egeland til hans mor som gikk ut av tiden like før jul. Sterk og gripende hyllest til mor og til Østmarka! Diktet vil kunne leses i ØVs jubileumsbok.

Etter at Stefanie hadde fortalt litt om hvor vellykket det er å bruke form og farge i sitt integreringsarbeid for innvandrergutter i tenårene, fikk vi enda en dimensjon inn i tankene. Den universelle naturen som appellerer til alle, uansett kulturell bakgrunn. 

– Marka er gudegitt!

Så ble utstillingen formelt erklært åpnet, og folk stimlet sammen rundt et stort mangfold av former og farger. Fra det flotteste maleri i ren nasjonalromantisk stil, til de vakreste fotografier fra Østmarka. Naturopplevelsen fikk utrolig mange uttrykk, som alle hver på sin måte ble formidlet videre i vakre Bøler kirke. I seg selv en stor opplevelse som manet til ettertanke om hva Marka faktisk betyr for oss.

Eller som Øyvind Egeland formulerte det etter utstillingen: «Det er utrolig å se hvor mye skogen rundt Oslo faktisk betyr for folk. Bredden i uttrykk på arrangementet i dag kan vitne om det. Vi tar altfor lett på Marka i vår hverdag, de fleste av oss. Vi tar den for gitt. Men den er ikke gitt. Den er gudegitt.»

Se flere blider fra utstillingen her.